Lakselus er den vanligste parasitten på oppdrettslaks. Den fester seg på utsiden av fisken, og finnes altså ikke i fiskefileten vi spiser. Lakselusen spiser slim, hud og blod, og kan forårsake store åpne sår i fiskeskinnet. For mange lus kan føre til sår, infeksjoner og i verste fall død for laksen. En del av behandlingene som brukes mot lakselus, innebærer håndtering som kan stresse og skade laksen.

Mange laks samlet i en laksemerd kan gi gode forhold for lusen og veksten i havbruksnæringen har ført til mer lakselus. Mye lus i sjøen skaper ikke bare problemer for oppdrettsfisken, men også for vill laks og ørret fordi luselarvene følger strømmen og sprer seg fritt i de åpne vannmassene.

Regjeringen har innført en trafikklysordning for havbruksnæringen i Norge. Et område får rødt, gult eller grønt lys avhengig av hvordan lakselusen påvirker villaksen i området. Fargen avgjør om oppdretterne i området kan øke produksjonen av laksefisk (grønt), om produksjonen skal holdes uendret (gult), eller om produksjonen må reduseres (rødt).

På nettsidene til Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet finner du mye informasjon om lakselus.

Rømt oppdrettslaks har en genetisk påvirkning på villaksen.
Når oppdrettslaks og villaks parrer seg, har avkommet dårligere evne til å overleve i naturen. Villaksen vender tilbake til elva der den ble født for å gyte, og laksestammene er tilpasset de naturlige forholdene i det vassdraget de hører hjemme gjennom naturlig seleksjon. Oppdrettslaks er blitt avlet frem med egenskaper som er gunstige for oppdrett, men som kanskje ikke er egnet for overlevelse i en elv.
Veksten i havbruksnæringen har ført til mer lakselus, noe som også skaper problemer for vill laks og ørret. For å beskytte villaksen, har norske myndigheter innført en trafikklysordning for norsk fiskeoppdrett. Mengden lus i fjordene avgjør om lakseproduksjonen i området kan økes, eller om den må senkes for å redusere lusepresset. Les mer om dette under lakselus.

Laksen er kanskje vårt viktigste husdyr. Det svømmer rundt 400 millioner oppdrettslaks i merder langs Norges kyst. I merdene har laksefisken også selskap av rensefisk, som har som jobb å spise lakselus. Rensefisk gjør en viktig jobb som lusespisere, men dødeligheten er høy. Også laksen selv har høyere dødelighet enn det som er vanlig for dyrehold på land. I lov om dyrevern står det at «Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel».

Også oppdrettslaks og rensefisk er omfattet av dette regelverket. Du kan lese mer i Fiskehelserapporten, Veterinærinstituttets årlige statusrapport for helse- og velferdssituasjonen hos fisk

Dyr som lever tett er utsatt for sykdomssmitte. Virus. bakterier og parasitter kan gjøre oppdrettsfisk syk. I havet kan patogener, det vil si organismer som kan føre til sykdom, spre seg med havstrømmene. Streng bruk av smittesoner mellom ulike havbruksanlegg er innført for å sikre at eventuelle sykdomsutbrudd ikke sprer seg.
Oppdrettslaks får vaksiner mot mange av sykdommene som kan forårsakes av bakterier. Det har gjort at bruken av antibiotika i fiskeoppdrett er svært lav.

Du kan lese mer om status for helse- og velferdssituasjonen for oppdrettsfisk i den årlige Fiskehelserapporten som utarbeides av Veterinærinstituttet.

Lakseoppdrett i merder tilfører miljøet organisk materiale fra rester av fôr og fiskeavføring. For store mengder av organisk materiale kan være negativt for det marine miljøet. Havbruksnæringen er pålagt å gjennomføre miljøundersøkelser av havbunnen under havbruksanleggene. I 2019 ble det gjennomført 640 miljøundersøkelser. Av disse fikk 58 %  resultatet «meget god miljøtilstand» og 2 % resultatet «meget dårlig miljøtilstand».

Havforskningsinstituttet utgir hvert år Risikorapport for norsk fiskeoppdrett, der forskerne vurderer miljøeffekter og dyrevelferd. Miljøeffekten av organiske utslipp fra norsk fiskeoppdrett vurderes som lav i risikorapporten fra Havforskningsinstituttet.

Laksen spiser mer og mer plantebasert fôr. Mens laks og ørret tidligere fikk fôr utelukkende fra marine kilder, inneholder laksefôr i dag omtrent 70% vegetabilske ingredienser. Med mindre marint råstoff i fôret unngår man å bidra til overfiske, men bruken av vegetabilsk fôr legger beslag på store landbruksarealer.
Det forskes mye på nye fôringredienser, for å finne bærekraftige løsninger for produksjon av fôr. Kan laksen spise insekter? Eller tare og blåskjell?

Havbruksnæringen produserer mat på fellesskapets arealer. Norge har en av verdens lengste kystlinjer, men sjøareal til havbruk er likevel begrenset. Det er behov for smittesoner rundt sjøanleggene, og havbrukerne er avhengige av lokaliteter som har god vannutskifting og ligger i le for vær og vind. Havbruk kan også komme i konflikt med andre interesser langs kysten, som friluftsliv, fiske, naturvern og landskapsverdier.

Hva får samfunnet igjen for at havbruksnæringen benytter vår felles allmenning? Næringen sysselsetter rundt 8500 personer direkte. I tillegg genererer havbruk ca 30 000 årsverk i andre bransjer. Staten har opprettet Havbruksfondet for å sikre at kommunene som huser havbruksnæringen også får en andel av inntektene fra vekst i næringen. I 2020 utbetalte Havbruksfondet 2,2 milliarder kroner fordelt på 150 kystkommuner.

FN har satt 17 bærekraftsmål for verdenssamfunnet frem mot 2030. På Storeblå trekker vi frem noen av disse målene som særlig relevante for havbruk. Du kan lese mer om alle de 17 bærekraftsmålene på nettsidene til FN-sambandet.

Mål 2: Utrydde sult
Bare 2 % av energien i maten vi spiser kommer fra havet. Kan havbruk bidra til å skaffe verden mer mat?

Mål 13: Stoppe klimaendringene
All matproduksjon har et klimaavtrykk, også mat fra havet. Kan havbruket vokse uten at utslippene øker?

Mål 14: Liv under vann
Akvakultur er verdens raskest voksende matindustri. Kan vi produsere mat i havet uten å skade miljøet?

Havets ressurser må utnyttes bærekraftig, slik at fremtidige generasjoner fortsatt har samme muligheter som oss til å høste fra havet.

Les mer om hvordan norsk havbruk påvirker miljø, samfunn og økonomi på barentswatch.no.
Les også Havforskningsinstituttets årlige risikovurdering av norsk fiskeoppdrett.